Bruk solkrem

Baz har ordet:

Ladies and Gentlemen of the class of ’97...

-- 97? Var det ikkje i 1996 eg ikkje var russ? Meiner bestemt det, ser du. Men det er greitt, Baz, eg toler såpass. Bring it on!

... wear sunscreen. If I could offer you only one tip for the future, sunscreen would be IT.

-- Uhm. Sårt punkt. Bokstavleg tala. Særs akkurat øverst på ryggen og skuldrene... Du høyrer ikkje meg klaga over nesten tretti grader og strålande sol - å nei du, aldri! - men det er klart at eg kanskje kunne tenkt meg litt betre om før eg brukte store delar av dagen på herlege, solvarme Frognerbadet...

The long term benefits of sunscreen have been proved by scientists...

-- Jada, jada, jada, eg veit det, vel! Men det er klissete, sant? Og upraktisk, og illeluktande, og arbeidskrevjande. Dessutan glømte eg ikkje flaska med vilje - heilt sant!

... whereas the rest of my advice has no basis more reliable than my own meandering experience.

-- No prob, Baz! Så lenge eg slepp tenka på skuldrene mine ei stund, er eg med på det meste.

I will dispense this advice now.

-- Eg ventar!

Enjoy the power and beauty of your youth. Never mind. You will not understand the power and beauty of your youth until they have faded. But trust me, in 20 years you’ll look back at photos of yourself and recall in a way you can’t grasp now how much possibility lay before you and how fabulous you really looked.

-- Fabulous? Eg? Og ung? Ojojoj! Takk, skal du ha, Baz - du erkje så verst sjølv, i grunnen. Men kva er greia med den raude fløyelen der? Feeling a little royal tonight, are we?

You are NOT as fat as you imagine.

-- Uhm, jo. Akkurat no så. Ikkje at eg har noka badevekt, så klart, men eg har auger å sjå med. Spørsmålet er vel heller: Spelar dette noka stor rolle? Og svaret akkurat i dag er: "niks".

Don’t worry about the future; or worry, but know that worrying is as effective as trying to solve an algebra equation by chewing bubblegum. The real troubles in your life are apt to be things that never crossed your worried mind; the kind that blindside you at 4pm on some idle Tuesday.

-- Hæh? Funkar det å tygga tyggi for å løysa mattestykke? Kvifor var det ingen som forklarte meg det for tretten år sidan!?!
For øvrig ser eg ingen grunn til å uroa seg. Det er jo sommar! Og eg eig eit heilt slott!
Og i dag klokka fire var eg på trygg grunn heime i min (veit eg heldigvis no) midlertidige leilighet, og mottok ein bukett alldeles nydelege gratulera-med-ny-kåk-blomar som kom med bud på døra(!) Overrasking? Ja! Trøbbel? Nei.

Do one thing every day that scares you.

-- Godt råd. I alle fall på ein måte. Kjem vel litt an på kor lettskremd ein er. I går gjorde eg ein stor ting, av typen "brenn av sinnsvakt mykje pengar - så mykje pengar som du aldri før har sett, og faktisk ikkje har - på mindre enn fire timar, og lat som du er skikkeleg tøff når du pratar med advokatmeklarmannen på telefonen".
Så i dag nøydde eg meg med ein liten: Eit kjapt besøk innom kontoret til ein av dei viktigaste sjefane mine, vel vitande om at viss eg blei lenge nok, så ville han nok starta å prata om ubehagelege ting. Du veit: om jobb og slikt...

Sing.

-- Å ja! Masse og ofte! For tida er det Mannen i svart som surrar rundt og rundt i toppen på meg, med og utan dama han til slutt fekk. *Syng* *Skrålar*: "It ain't me babe! No, no, no, it ain't me babe! It ain't me you're lookin' for... babe!

Don’t be reckless with other people’s hearts, don’t put up with people who are reckless with yours.

-- Eg har eigentleg ganske godt samvit når det gjeld den første delen her, både når det gjeld (eks-)kjærastar og andre. Viss eg har valsa over andre sine kjensler noka gong - og det kan det sjølvsagt henda at eg har - så har det neppe vore fordi eg ville det. Faktisk ikkje.
Den andre delen, derimot... Aaaah. Lang historie. Fleire aktørar, dei fleste heldigvis små. Dessutan eit par store. Spesielt ein. Stikkord: sommaren 2001. 'Nuff said!

Floss.

-- Argh! Eg prøver - eg gjer verkeleg det! Men veit du eigentleg kor u-tru-leg KEI-samt det er å halda på med det der tanntrådgreiene om kvelden etter tannpussen? Ikkje? La meg informera deg: veldig, veldig, VELdig keisamt. Dessutan likar eg betre mint- enn blodsmak i munnen... Men eg har framleis ingen hol!

Don’t waste your time on jealousy; sometimes you’re ahead, sometimes you’re behind. The race is long, and in the end, it’s only with yourself.

Sjalu, schmalu. Tja. Eg trur ikkje eg er den som har mest sjalusi i meg sånn i utgangspunktet. Spesielt ikkje når det gjeld behovet for komplett og altoppslukande eigarskap til allerkjæraste, viktigaste Lyslugg - eg ser folk av og til har det sånn i forhold, men akkurat det der? It ain't me, babe!
Men misunt blir eg! Ikkje meir enn andre, trur eg, og ikkje spesielt mykje akkurat no (kva treng eg eigentleg meir enn eit slott?), men like fullt. Eg veit at det ikkje er nokon god ide å måla meg opp mot alle desse vellukka spirene med Fast Jobb Dei Elskar og eit Generelt Vellukka Liv, og at dei ikkje nødvendigvis føler seg så himla vellukka heile tida, dei heller. Sjølvsagt gjer eg det likevel.
Men det der om at ein bare konkurrerer med seg sjølv? Eg veit ikkje om det er noka spesielt god "trøyst" for meg, eller eit meir positivt fokus enn å måla meg opp mot andre. Eg meiner - var det ikkje akkurat den der sjølvmålinga eg heldt på med f.eks på heile vidaregåande, kor jaget etter gode resultat (for meg, ingen andre!) etter kvart inntok nesten latterlege proposjonar, så viktig blei det. Hadde eg først fått 6 i eit fag, ja så hadde eg fått det, og då ville det jo vera KRISE om eg fekk "bare" 5+ på neste prøve, så klart!
Det der lange racet som er bare med deg sjølv? For meg var det nok med tre år på vidaregåande, og kanskje eit par år etter det også, før eg en-de-leg forstod at det finst andre, meir interessante og fruktbare ting enn å jaga etter meg sjølv styrt av ein (ser eg no) temmeleg idiotisk og sjølvdestruktiv eg-må-bli-betre-enn-meg-sjølv-logikk. Eg veit, eg veit. Til å vera så smart kan eg vera temmeleg dum til tider. Men eg har i alle fall slutta å jaga etter meg sjølv på den måten! Er ikkje alle som kan seia såpass. Såh!

Remember compliments you receive, forget the insults; if you succeed in doing this, tell me how.

-- Eg er ganske god på dette med kompliment. Får ikkje så ekstremt mange at eg ikkje lenger klarer å halda dei frå kvarandre, for å seia det sånn... Og fornærmingar? Tja... Kall meg gjerne ein kald kynikar, men min refleks når folk seier dumme ting til meg, er som regel bare å snu det tilbake på dei. Sjeldan slik at dei merkar det, trur eg(?), som oftast i eige hovud og eigne tankar. Eg er dronninga av hobbysosionompsykologiske tankar av typen "uffda, stakkars gretne/kjipe/sinte/uappetittelege mann/dame/sjef/tilfeldige forbipasserande - kva i all verden er det som er FEIL med DEG sidan du har behov for å spy eder og galle over meg? Og i sånne mengder? Stakkar, stakkar liten". Funkar det!

Keep your old love letters, throw away your old bank statements.

-- Gjer det første, skulle gjerne gjort det andre. Men så var det dette keisame enkeltkvinnesprosjektet mitt då, som krev dokumentasjon av alle moglege slag...

Stretch.

-- Kvifor det? Eg har lese at det ikkje er noko poeng? Eller er dette med tøyinga metaforisk meint - at ein skal strekka seg etter ting her i livet? I så tilfelle kan eg bare seia at eg prøver. Men det er jo grenser for kor lange armar ein har fått utdelt, trass sine 1,76 (eller 1,77?) i strømpelesten.

Don’t feel guilty if you don’t know what you want to do with your life. The most interesting people I know didn’t know at 22 what they wanted to do with their lives, some of the most interesting 40 year olds I know still don’t.

-- Igjen: Det er skikkeleg smigrande at du syns at eg er både pen OG ung. Men eg er altså 29, ikkje 22, og syns eigentleg at det er ganske greit. Delvis av den grunnen du nemner - dette med å vita kva ein vil her i livet. Det er ikkje det at eg har fullstendig oversikt enno, altså, snarare tvert om. Men eg er i alle fall mykje meir komfortabel med å ikkje vita enn eg var då. Viss det er èin ting eg har lært det siste året, og som både India og Nepal forsterka utan at eg skreiv så mykje om det her, så er det at Ting Ordnar Seg. Dei gjer faktisk det. Jobbtilbod som kjem flaksande av seg sjølv, leilighetar som trass alt materialiserer seg når me blir kasta ut der me bur og slott som poppar opp etter bare nokre timar i telefonen. Eg har jo det aller viktigaste: Verdas allerbestaste kjærast, og venner som stiller når dei trengst aller mest. Så får det heller vera at eg verkeleg ikkje anar kva eg gjer om tre månader frå no...
Det sagt, så tek eg gjerne i mot ein godt betalt, fast og spanande jobb, altså! Eg skal nok klara å takla den i tillegg til den gode kjærasten og dei supre vennene!

Get plenty of calcium.

-- Yes, siree! Denne jenta likar både mjølk og yoghurt!

Be kind to your knees, you’ll miss them when they’re gone.

-- Snill som i unngå-å-mosa-dei-ned-i-isen-når-du-går-på-skøyter-snill? Uhm, eh, altså.. Det er rom for betring på den fronten også!

Maybe you’ll marry, maybe you won’t,

-- Mest sannsynleg ikkje. Utan at eg ligg vaken om nettene av den grunn. Gullsmykke til dagleg er ikkje heilt mi greie uansett.

maybe you’ll have children, maybe you won’t,

-- Men eg håpar eg får! Gjerne (minst) to - ei jente og ein gut. Helst om ikkje så altfor altfor lenge.

maybe you’ll divorce at 40, maybe you’ll dance the funky chicken on your 75th wedding anniversary.

-- Ei god forsikring mot skilsmisse på 40årsdagen, er sjølvagt å ikkje gifta seg i utgangspunktet, jf det eg skreiv over. Og 75-års bryllupsdag?!? Det må i så tilfelle bli når eg er minst 105 år - og når eg er så gammal, er det vel strengt tatt imponerande om eg klarer gjera noko som helst, enormt så om eg klarer å vera med på fugledansen...

Whatever you do, don’t congratulate yourself too much or berate yourself, either. Your choices are half chance, so are everybody else’s.

-- Mogleg det, mogleg det. Men det er vel lov å vera litt glad for at ein av og til vel rett, vel?

Enjoy your body, use it every way you can. Don’t be afraid of it, or what other people think of it, it’s the greatest instrument you’ll ever own.

-- Word!

Dance. Even if you have nowhere to do it but in your own living room.

-- Sånn eg ser det, skal ein sjå seg ganske så nøgd om ein har ei stove som er stor nok til å dansa i... Men dans er eg for! I alle fall så lenge eg slepp å førast så altfor hardt - min indre freestylar likar best å bestemma sjølv. For tenk.

Read the directions, even if you don’t follow them.

-- Eller - kjekkare - sjå om du får det til utan først.

Do NOT read beauty magazines, they will only make you feel ugly.

-- Stemmer sannsynlegvis det. Etter endeleg å ha kome meg vekk frå den der vekepressa sjølv, er det uansett forsvinnande lite slikt eg les. Eg frydar meg rett og slett over å sleppa!

Get to know your parents, you never know when they’ll be gone for good.

-- Check!

Be nice to your siblings; they are your best link to your past and the people most likely to stick with you in the future.

-- Check! igjen. Men om bror min er den som mest sannsynleg kjem til å halda ut med meg i framtida veit eg no mindre om. Av og til veks det både epler og pærer på same familietre. Dei to kjem greitt ut av det med kvarandre, og deler gjerne plass på fruktfatet. Men det er no likevel umogleg å samanlikna dei to! (dårleg metafor, eg veit, men akkurat det der med bror min er nok eit tema som er altfor langt og komplisert til å ta opp akkurat no).

Understand that friends come and go, but for the precious few you should hold on. Work hard to bridge the gaps in geography and lifestyle because the older you get, the more you need the people you knew when you were young.

-- Dette trur eg på. Dette prøver eg å leva etter. Måtte eg alltid ha eskimoar i livet mitt!

Live in New York City once, but leave before it makes you hard;

-- Å ja! Har så lyst, så lyst. Definitivt ein av dei kulaste byande i verda. Men kva skulle eg gjera der, mon tru? Sånn utanom å henga med Sykkelfisken og Belle og ho andre ny-jenta, meiner eg?

live in Northern California once, but leave before it makes you soft.

-- Også lyst til, om enn mindre enn New York. Eg har allereie budd i Seattle - tel det? Ikkje akkurat verdas hardaste by, det heller, meiner eg...

Travel.

-- Ja! Gjerne! Kor skal me?

Accept certain inalienable truths, prices will rise, politicians will philander, you too will get old, and when you do you’ll fantasize that when you were young prices were reasonable, politicians were noble and children respected their elders.

-- Hm. Trur ikkje eg er komen heilt dit i livet mitt enno, kor eg hissar meg så mykje over at ungdommen ikkje respekterer dei eldre. Men bare vent - eg er der nok snart!

Respect your elders.

-- Akkurat det der kjem veldig an på kven av desse "eldre" det er snakk om, du! Folk må no bruka fornuft, uansett alder.

Don’t expect anyone else to support you. Maybe you have a trust fund, maybe you'll have a wealthy spouse; but you never know when either one might run out.

-- Ok! Eg har, som tidlegare nemnt, klart meg ganske bra så langt, og trur nok det held seg også i framtida. Dessutan: Å måtta spørja nokon etter pengar? Elles takk!

Don’t mess too much with your hair, or by the time you're 40, it will look 85.

-- Hah! Der har eg argumentet eg treng for ikkje å besøka frisøren oftare enn eg gjer, dvs maks - MAKS - ei gong i halvåret.

Be careful whose advice you buy, but, be patient with those who supply it. Advice is a form of nostalgia, dispensing it is a way of fishing the past from the disposal, wiping it off, painting over the ugly parts and recycling it for more than it’s worth.

-- Av og til er det kanskje lurt å vera litt skeptisk av natur. Eg høyrer kva du seier, så klart, men det betyr ikkje alltid at eg gidd gjera som du foreslår!

But trust me on the sunscreen.

-- Mm. Eg gjer. Og då treng me ikkje prata meir om den saka, gjer me vel?

Likevel. Heilt til sist, både fordi eg var så godt i gong og fordi ein god ting ikkje kan seiast for ofte, gir eg dykk... (trommesolo)... guttesopranen!:

Brothers and sisters together we'll make it through,
Someday your spirit will take you and guide you there.
I know you've been hurting,
But I've been waiting to be there for you,
And I'll be there, just helping you out,
Whenever I can