Interenettinuiten

Og jammen kom han ikkje, eskimoen. Som han ofte gjer når eg treng han mest. Denne gongen i form av ein kort epost (denne eskimoen skriv sjeldan lange) med ord dynka i meining. Eit postkort av innforståtthet. Av fellesminner. Og kjærleik. Alle tre av det ukompliserte, non-threatening, andre slaget.

hi dearest.
long time, as always. too long, i know.
surgery on a little kid yesterday, and while i was in the middle of it i remembered that time when we walked around the lake and it was pouring like crazy. and i asked you can you picture me as a doctor and you said yes i think i would feel safe as your patient. and I needed that. then and now.
missing you, thinking of you. hugs
ps – [kjærasten hans] says hi. in a totally non-threatened way, i think(!)”

Seinare breie smil og udiskrete flørteblink til jenta på trappa utanfor calzoneplassen, frå-toppen-av-hovudet-prat og solslikking med venninne, og søt tilstedeværelse av gutten med gullhåret. Fersk jus og ei lita bøtte med te – sjelebot i flytande form.

Så då guttesopranen stemte i på veg til jobb i morges, visste eg at han tenkte på meg:

Brothers and sisters together we'll make it through,
Someday your spirit will take you and guide you there.
I know you've been hurting,
But I've been waiting to be there for you,
And I'll be there, just helping you out,
Whenever I can

Eg har eskimoar i livet mitt. Mange av dei forbløffande varme.