Manna!
De kjem ikkje til a tru dette, men eg har nett ete verdas aller aller beste mat. Betre enn jordbaer, betre enn nybaka kanel-i-svingane, betre enn (giiisp!) sjokolade. Ja, folkens, betre enn sjokolade!
Eg har, kort fortalt, funne manna. Gudemat. I India! (Kor elles, nar eg tenker meg om?)
Vidunderet heiter makhania lassi. (Noter, folkens, noter!)
Jada jada jada. Eg veit de sikkert har hoyrt om lassi foer, og kanskje smaka det ogsa. Ein vanleg lassi er ein slags drikkeyoghurt, soet eller salt alt ettersom, med smak av f.eks. banan eller kokos. Men det er altsa ein vanleg lassi. 
Skikkeleg makhania lassi, derimot, lagar dei bare i Jodhpur, kor eg er no. I eit lite hol i veggen, like ved den monumentale porten inn til det brakete torget rundt klokketarnet, omtrent der dei tre sintaste kyrne samlar seg og et avispapir og brukte batteri til kvelds, medan den gamle spedalske mannen viser fram flest mogleg av dei klissete lemmene sine og tiggar etter smapengar og mat.
Der! Manna. Ambrosia. Gudemat. Verkeleg! Ei heilt fantastisk blanding av tjukk yoghurt, mjolk, sukker, sitron og -dette er den hemmelige ingrediensen- safran. Smeltar-pa-tunga-tjukk, nydeleg gyllengul, kjoleg og uuuuhm. Totalt uventa, sjolv om eg pa forehand visste at folk valfartar til Jodhpur fra heile India for a drikka denne spesielle lassien i dette spesielle holet i veggen.
Venner! Eg er her for a fortelja dykk folgjande: Eg har sett lyset. Og at lyset heiter makhania lassi. Eg var lenge ein trugen sjokoholist, sa eg kjenner betre enn dei fleste den vantrua de slit med no. Likevel. Ta det fra meg: Det finst noko som er enda betre! Betre enn 70% belgisk sjokolade, betre enn brownies, betre enn smagodt nar det er ein av dei dagane. Og folkens - de vil finna det de soker i India, det forgjetta landet. Dra dit, til landet som floymer av mjolk og yoghurt, og de vil finna svaret:
Safran.
6 kommentarer:
Har nettopp tørket tastaturet mitt som dessverre ble litt badet i sikkel etter at jeg hadde lest beskrivelsen din av Makhania lassi... wow. Det ser fantastisk deilig ut, og beskrivelsen ga meg veldig vann i munnen! Husker folk hamstra billig safran da jeg var i Israel, jeg, mitt nek, skjønte ikke helt vitsen med det. Jaja. Ble nesten litt trist nå - det finnes faktisk noe som er bedre enn sjokolade? Og jordbær? Sukk.
PS: Kyr som spiser batteri og avispapir? hihihi
Du anar ikkje! Heilage kyr et alt. Plastposar og jutesekkar, traadnoste og smastein. Med meir. Det er dei som er det indiske renovasjonsvesenet, saman med hundane, kattane, og (nokre stader) grisane og esla...
For ovrig skulle eg onska eg visste koss ein lagar herligheten, men dessverre. Kjopte eit gram safran idag, men trur ikkje det endar i lassien. Andre rettar, derimot...
Jeg begynner å forme en hypotese her: De hellige kyra er rett og slett uspiselige - kjøttet deres er sammensatt av store mengder papp, batterisyre, jutesekker og plast. DERFOR, og etter å ha sett dietten til husdyra sine, sa en hindumamma strengt for mange år siden at kyr? Nei DET skal ikke min familie spise! Tida gikk og noen generasjoner senere var dyra rett og slett blirr så sagnomsuste at de ble regna for hellige. Og hellige dyr kan en jo ikke spise. Mission accomplished.
Sjekka litt etter oppskrift på Makhana lassi (noe som er bedre enn sjokolade må prøves!) og fant en skrevet på italiensk - der var visst fersk kumelk, safran og grønn kardemomme tre hete ingredienser. Og en kan visst også be eieren av http://www.mvspices.com om å få noen oppskrifter på deilig indisk mat tilsendt også...
Som du skjønner, du reiser kanskje alene, men jeg er definitivt med deg i ånden! :)
Jeg tror jeg har en indisk kokebok nede i en av flyttekassene! Vi skal nok finne ut av hvordan vi lager det, ja... Jeg også er med i ånden (siden ryggsekken ble for liten...)!
Thihi - eg trur du er inne pa noko, Therese!
Akkurat som min teori om kva som er kosher eller ikkje for jodane: dei et ikkje gris fordi grisekjot i uhygieniske forhold ofte inneheld trikinar, skaldyr fordi det er det ein lettast blir sjuk av i varme land (les: orkenen dei vandra rundt i i var det forti aar?), eller meieriprodukt saman med kjot fordi dersom ein av delane blir darleg, smittar det resten av maten og alt gar til spille.
Og, sann for the record: eg ville nok tenkt meg lenge om foer eg bestilte biff her dersom dei hadde det pa menyen, etter a ha sett koss kyra heng rundt og blir hoge pa batterisyre...
Legg inn en kommentar