calling all eskimos...
Eg postar mailar og memer og tull og tøys, og prøver å få det til å sjå ut som at det er over for no. Vil jo helst det. Ønska sola tilbake. Smila. Le av dumme lille meg. Dramadronninga. Av energien eg bruker på å lata som eg har det vondt når eg eigentleg har det bra. Sånn eigentleg.
Men så var det denne murringa. Det blåe stroket som ikkje går vekk, same kor mykje eg feier og skurar.
Av og til trengst det sterkare lut enn grønsåpe og salmiakk.
Av og til trengst det wallowing. I eigen melankoli. I alt det blå. I det som kræsjar med datoen og sola og andre detaljar som normalt ville vega tyngst på skåla.
Av og til trengst det einsame surreturar i kjende bygater. Store tekoppar på kjøkkenet når resten av huset søv. Og Damien. Vintermusikk, i grunnen, men rett likevel. Plutseleg, då eg besøkte fisken for første gong på lengelenge, forstod eg det.
tiredness fuels empty thoughts
i find myself disposed
brightness fills empty space
in search of inspiration
harder now with higher speed
washing in on top of me so
i look to my eskimo friend when i’m down down down
(Damien Rice: "Eskimo", på "O")
Eg treng ein eskimo.
4 kommentarer:
Damien, Tom McRae, Tim Kasher og Bright Eyes er alle gjester i min melankoli fra tid til annen. Og hjertelig velkomne er de også.
Men det er lov å ikke synes en har det bra selv om en e g e n t l i g har det bra. Og en er ikke nødvendigvis dramadronning selv om en føler at verden er kjip og en sier det rett ut. Tror jeg. Wallowing kan være bra og kanskje til og med konstruktivt, på sitt vis. For noen funker det kanskje å synge med Annie "The sun'll come out - tomorrow", men jeg wallower innimellom. Skriver side opp og ned, tenker og re-tenker og går av og til lange turer der tenkingen forløses av det faktum at jeg beveger meg og kanskje får nye innfall - og etterhvert er jeg tilbake på et sted der verden ikke er fullt så ond, der det er sol og sommerfugler og få blå timer.
Veldig enig med -th - vi må nok møtes en dag :-) Jeg har aldri hørt Damien, og kanskje er det derfor jeg ikke helt skjønner eskimoreferansen? Eller kommer den fra et annet sted?
Det skal nok kunna gå an for ingling og frk th- å møtast - eg må bare bu ein plass kor eg slepp å ha festen på soverommet mitt først...
Og jepp, eg er definitivt ingen Annie-person når det gjeld blådagar. Den der sola kjem kanskje i morgon, men viss eg er lei meg akkurat no likevel, ja så er eg lei meg akkurat no, sol eller inga sol.
For tenk.
Elles: alt treng ikkje forklarast, syns eg. Men akkurat det med eskimoen skal eg prøva å få skrive ein post om i løpet av dagen.
Viss eg gidd.
Klart det ikke må forklares, men jeg er en nysgjerrig person vet du :) Nå skjønte jeg det bedre, etter å ha lest den andre posten
Legg inn en kommentar