Stilla etterpa
Oj. Ojojoj! Eg er visst komen til Kathmandu! Vuusj! Koss skjedde eigentleg det? Eller, eg veit jo koss det skjedde - at eg har sjolv kjopt flybillettane, og sjolv teke meg med t-bane og drosje til flyplassen i Kolkata i foremiddag.
Men at det var hit eg skulle, det hadde eg liksom ikkje fatt med meg. Det er sa annleis her! Sa reint, og folketomt, og stille, og kaldt! Eg var rett og slett ikkje forebudd pa at Nepal kom til a vera sa ulikt India.
Delvis takka vera LP, som skriv:
"For many people, stepping of a plane into Kathmandu is a shock - the sights, sounds and smells can lead to sensory overload. Whether it be buzzing around the crazy polluted traffic in a tazi, trundling down the narrow winding streets of the old town in a rickshaw, marvelling at Durbar Square packed with its extraordinary temples and monuments or avoiding the tiger balm sellers and trekking touts, Kathmandu can be an intoxicating, amazing and exhausting place."
Eg har bare ein kommentar: Dei folka der kom ikkje med fly fra India! Eg har ikkje vore nokon stad dei siste seks-sju vekene som er like roleg som denne byen. Det er nesten som a koma heim! Ogsa nar det gjeld temperaturen. Dei 40+ solsteikande gradene i Kolkata er erstatta med norsk sommartemperatur - midt pa 20talet om dagen, naerare 10-15 om kvelden. For forste gang pa aldri sa lenge er eg litt kald pa taerne i sandalane mine!
Og eg diggar det. Ikkje dei kalde taerne, sa klart, men Nepal. Eller, Kathmandu, for a vera noyaktig. Sa faelt mykje har eg trass alt ikkje rukke a sja enno. Men det er herleg a ga nedover gata utan a bli nesten-pakoyrt annakvar meter, anten det no er av sjolvmordsrickshaws, handtrukne kjerrer, kyr eller elefantar (det er sant! I Jaipur blei eg stukken i rumpa av ein elefant!). Det er herleg a prata med folk som ikkje har tenkt a tena pengar pa meg, og som ikkje masar om at eg ma besoka broren/fetteren/onkelen/faren sin butikk. Stas a kikka inn butikkvindauge utan a bli overfalt av overnemte bror/fetter/onkel/far og alle assistentane hans. Herleg med allslags eksotiske, ikkje-indiske restaurantar. Fantastisk a kunna ga rett pa utan stadig vekk a hoppa mellom kurukker og soppelhaugar, opne kloakkbekkar og sma stovete baal. Som sagt: reint, roleg, avslappa!
Samtidig er eg litt lei for at eg har forlete India. Rett nok skal eg tilbake etter dette, men bare til metropoliske Mumbai, og bare for to korte helgedagar. Eg glomte visst a seia hadet til resten! Til alle desse kyrne, og geitene, og rickshawane, og sjolvmordsmopedistane, og sola, og dei handtrukne kjerrene, og ropa, og stovet, og marknadane, og kaoset, og selgarmennene, og braaket, og varmen, og folka, folka, folka. Eg har jo hatt det sa bra der, lika meg sa godt!
Og no er det over...
4 kommentarer:
Nå er det leenge siden jeg har lest spalten din. Her om dagen lurte jeg på om du var i god form. kanskje det har skjedd noe, og jeg ikke vet det? Så glad da leste at du har skrevet i dag. Har tenkt på deg mens jeg har vasset i maaaaaasse snø her i nord. Det snør og det snør. Snør nesten ned ruta mi her på jobb. Har tenkt på å ringe deg for å trene eller gå på kino eller kafe eller se film. Og så er du jo utenfor ringebane. I dag begynner fasten. Vi skal ha askeonsdagsgudtjeneste med asekorstegning og gode greier. I går var det feitetirsdag og karneval. kjekt. skal til hemsedal til helga med kaare sin søster og kaare og Ingrids mann Erlend og lille Johannes. Tror det blir deilig å komme til fred og ro og få gått litt langrenn. her er jo så mye snø, som sagt. smask til deg i gudenes land. Hils! og smask. Gleder meg til å ha deg her igjen!
e
Hei!
Sa stas a hoyra fra deg! Du veit koss eg er - ikkje akkurat verdas beste pa epost og sann... Men eg gler meg til a koma tilbake til den der kalde snobyen i nord, og ga pa kino og kafe og sann! Ikkje heilt enno, for no er eg jo innstilt pa a ta fore meg av dette herlege gudelandet. Men etterkvart! Om eit par vekers tid, for eksempel - da stiller eg!
Solvarm klem til det kalde nord sa lenge!
Er du nå helt sikker på at du gleder deg til å komme tilbake? Stikkord: snø. I mengder. Jeg venter på at Jens skal ærklære (staves det sånn? så så pussig ut) unntakstilstand og oppfordre folk til å holde seg hjemme. Bare to timers måking i dag for å finne lille bil og få den på veien, mot tre timers rekorden i går... Jaja. Det er jo pent når det ligger stille, men en kommer i brysomt mye kontakt med naboene i dette været ("jasså, du er ute og måker?" Eh, ja, er det en spade jeg har i handa? Har jeg på lue, skjerf og hansker? Er jeg delvis dekket av snø? Ja, da måker jeg visst).
I går la jeg merke til at flere av folka som gikk forbi mens jeg måka oppkjørslen kikka to ganger på meg. Jeg trodde jo de bare beundra styrken, innsatsen og superkreftene mine, helt til jeg kom inn og så meg selv i speilet. Maskaraen som opprinnelig var på vippene lå nå i en radius av ti cm rundt hvert øye. Jeg så ut som en blanding av heks og panda... Dét forklarte i det minste de nysgjerrige blikkene!
Kos deg i gudelandet, forresten! Moro å lese om opplevelsene dine! :)
th-
Du er jo skikkelig flink til å rapportere! Her går snøen over vinduskarmen min i dag. Det snør og snør. Nesten litt kjekt, synes jeg. Alle som kjører bil er sinte. Vi som kjører tog er forsinka, men jeg er ikke så sint ennå. Kjekt med faste!
e
Legg inn en kommentar