Akklimatisering
Eg kviler, det er det eg gjer. Sett utanfra kan det kanskje verka som det motsette, der eg virrar rundt, time etter time, fra det eine templet til det neste, innom forst den eine og sa den andre butikken, i tronge smau og travle gater, og pratar med nepalesarar og turistar.
Men sann eigentleg, inni meg, har eg skrudd over pa pausemodus. Soev som ein baby seks, sju, opp mot atte(!) timar kvar natt, sug sol og energi pa opne plassar med utsikt over folkemylderet, og unngar det meste som minner om mas og kjas. 
Likevel trott. Etterdonningar etter India, utan tvil. Eg kjente meg ikkje sliten medan eg var der, men no nar eg ser kor annleis verda kan vera, innser eg at det nok har kosta sitt av energi a halda det tempoet eg har halde i seks veker, i minimum tretti grader, omgitt av folk som stirrer og pratar og ropar og myldrar, og ikkje skrur ned volumet pa seg sjolv, stereoanlegga, kyrne, hundane eller bilane sjolv om det er leggetid - ofte tvert om, verkar det som.
I fjellklatrartermar: Eg har starta akklimatiseringa. Er no pa eitt niva lagare enn India, kjem til a legga inn ein kort pustepause i Wien, og reknar med a vera klar for kalde, rolege Norge innan ti dagar eller sa!
2 kommentarer:
Tusen takk fr kort! Fantastisk bilde! Alle disse menneskene og fargene!Jeg jobber hjemme i dag. Har bakt brød. Ikke så grovt som det pleier å være, men må si det var godt. Det gode, usunne liv. Men spiser brunost på, så samvittigheten holder. Og så dirkker jeg melk. og kaffe ved siden av. Det siste prøver jeg å ikke drikke så mye av, tror kaffe var noe av grunnen til at jeg ble veldig stressa her i januar. Men litt må jeg ha. Jeg jobber rolig, og nesten ikke. Gjør ting som dette... Har jeg fårlig arbeidsmoral? Jeg sier til meg selv at jeg ofte jobber så hardt når jeg er på jobb, lange og slitsomme dager, så da kan jeg ta det litt rolig innimellom. Men kanskje jeg har dårlig arbeidsmoral. Var fint å være på hyttetur i helga. K og jeg har hatt litt lite tid sammen uten denne oppusninga han holder på med. Nå har vi fått vært mye sammen og til og med funnet ut at vi er et super team i brettspillet passport. Vi slo til og med hans søster og svoger. Og søster Ingrid er presseansvarlig på den franske ambassaden og leser tusen aviser om dagen og kan masse ting. Juhu! Tenk, nå er du snart hjemme! Det føles som det har gått ganske fort, her hjemmefra. Men sikkert ikke for deg. Tenk alt du har opplevd! Ikke rart du må kjøles av litt. Høres veldig lurt ut å ta det litt rolig. En skal jo begynne på et liv når en kommer hjem også. Jeg gleder meg til å snakke med deg! Han Paul virker fornuftig. Jeg er enig i at en ikke skal gi seg i kast med slike tunge prosesser dersom en ikke føler at en ikke kan la være. Det er litt sånn jeg føler med denne jobben min. nå må jeg jobbe. Snakkes, vennen! Kos deg siste tiden. Og hils Wien!e
Eg smilte godt av det der med arbeidsmoralen, Froken Flink! Gjett om det er andre som tenker det same om seg sjolv, eller? Thihi!
Eg trur eg faktisk har darleg arbeidsmoral, all den tid eg alltid heller vil ha ferie enn a vera pa jobb...
Men sann offisielt stottar eg meg heller pa den forklaringa handflatelesaren i Jodhpur (i Rajastan) kom med:
"Du jobbar jamt, lett, og i ditt eige tempo, og kan ikkje fordra nar folk prover a bestemma over tida di. Ma du sta pa ekstra, gjer du det, gjerne i mange timar i strekk. Men er det ingenting spesielt som hastar eller krev ekstra innsats, folest det nesten som du ikkje gjer stort. Men det gjer du! Det er bare det at du tek alt sa mykje lettare enn dei fleste andre, sa du treng ikkje bruka sa mykje energi pa dei same arbeidsoppgavene, og byrjar derfor lett a keia deg om du ma halda same treige tempoet som alle andre".
Sja det er ei forklaring eg kan leva med! Eg er ikkje lat, eg er bare sa himla kjapp i toppen! Tenk at det til og med star skrive slik i handa mi!
(Fnis, fnis)
For ovrig er eg gjerne med pa ein runde Passport eg og. Men bare viss eg far med meg min K!
Legg inn en kommentar