Dette sjarmerer meg:
¤ To år gamle jenter som kjem på besøk med joggedrakt og om lag ti centimeter raude innesko og et like mange grøne kvitlauksmarinerte oliven som mora si og eg til saman. «'liiiiven!»
¤ Steingamle, for lengst pensjonerte forlagsfolk som stort sett innleier resonnementa sine med utsegner av typen «ja for du husker jo denne nydelige passasjen i Madame Bovary, hvor...», utan å tvila så mykje som eit sekund på om tilhøyraren, altså eg, faktisk har lese Flaubert, eller Thomas Mann, eller kven det no er det dreier seg om. Man er da kultivert!
¤ Kollegaer som donerer meg matpakke med tre skiver heimebaka brød med skikkeleg pålegg som dei sjølv ikkje har rukke å eta i løpet av den vanlege arbeidstida, «men du trenger kanskje litt påfyll du, på kveldsvakta?» Takk og takk! Nydeleg brød var det òg.
¤ Nybakte fedre som i det lengste har prøvd å halda seg liksomkule og mandig uinteresserte, men som nesten byrjar grina av stolthet bare dei fortel om podens heilt spesielle måte å hikka på.
¤ Berømte forfattarar som ser at me er to av same stykket: «du ser ikkje ut som eit slikt skrekkeleg kaffimenneske som det er så mange av her i verda. Beiske skiten. Vil du ha te? Eller kva med ein liten konjakk?» Uhm, ja takk!
Blant anna. Det er mange fine folk i verda.
9 kommentarer:
Jeg skjønner at du blir sjarmert! Har ikke sett bloggen din før nå - har var det mye fint. :9
Hei!
Og takk for besøket. Eg linka til deg, eg - håpar det er okei?
Bare hyggelig det - jeg smeller opp en link til deg også - neste gang jeg roter meg inn i template'n!
Har du virkelig lest alle bøkene dinosaurforlagsfolkene tror du har? I så fall er jeg imponert...! :)
Hehe - nei, det var nettopp det... Men eg er god til å lata som!
Jeg har lurt meg unna en del sånne situasjoner der folk refererer til ting en burde ha lest / sett / hørt jeg også :-) Hurra for de sjarmerende fine folkene og situasjonene som gjør denne mørke høsten litt lysere!
Det er i grunnen lett å lure litt. Jeg siterer f.eks. med glede Adorno i øst og vest, uten å ha lest annet av ham enn noen sitater av ham i en eller annen reading første året på universitetet i 2000... Husker jeg prøvde meg på noe mer omfattende, men jeg skjønte ikke bæret. Uansett, jeg skryter på meg at jeg kan masse Adorno, og satser liv, lemmer og ikke minst kred på at jeg ALDRI møter noen som gjør annet enn å nikke med "aha... forstår..."-mine.
Hehe - det har aldri slått deg at folk kanskje bare er høflege, Elisabeth? Medan dei tenker at "fy søren, ho der bare eig ikkje peil, altså" inni seg?
Neidå, eg bare tullar. Folk flest har stor - ofte for stor - respekt for åndshøvdingar av typen Adorno, og for dei som siterer han.
Men pass deg om du treffer på meg! Eg har nemleg lese Adorno! Ein heil del, faktisk... ;o)
Fru Bovary, derimot... tsk tsk
Oi, da er du smartere enn meg. Eller, kanskje det bare var den ene teksten som var innmari innvikla. Pluss at oversettelsen helt sikkert får ta halve skylda for at jeg ikke fatta et fnugg. Mmm. Satser på det, ja.
Legg inn en kommentar