Svar og svar...

Eg har gått i tog, eg har høyrt på Kristin, eg har høyrt ho i kjøtdisken på Ica Gausel prata om solidaritet og han frå Sri Lanka snakka om tamilane, og både uteis og middag har eg fått.

Men! Eg har ikkje fått synga! Dei driv visst ikkje med slikt i Stavanger, fann me ut. Derfor, i anledning dagen, foreslår eg at me alle stemmer i:

Ser du byen og hjembygdas lier,
ser du bølgende åser og fjell?
Det er folkets og framtidens Norge.
Det er ditt. Du skal eie det selv.
Kan du høre det duver imot deg
som en sang i den høstlige kveld?

Kamerater! Kamerater!
Det er frihetens forpost her nord.
Vi skal bygge, vi skal trygge,
vi skal verge hver fot av dets jord.

Dette hjem er vårt dyreste eie.
Her har slekten i hundrer av år
gjennom hverdagens trofaste virke
ryddet grunnen for arbeidets kår.
Her har fedrene strevet og kjempet
for en framtid som ny er blitt vår.

Se det lysner av dag over landet,
og det gror selv i kløfter og skar.
La det fylle vårt sinn og vår tanke,
la oss gi det hver evne vi har.
Kan du høre den bruser imot deg
denne sang som i dag krever svar!

Sånn. Så var den biten unnagjort. Med patos! Og svulmande nasjonalisthjarter! Og ein liten drope usikkerhet, kanskje, over denne songen som krev sitt svar akkurat i dag. Eg meiner - kva var spørsmålet?