Tilbake til fortida
Eg har besokt 1800-talet i dag! Her i Kolkata! Det ligg pa hjornet av skabbete Sudder street, kor alle hippiebackpackarane (og eg) heng ut, i ein diger, monumental victoriansk bygning. I form av eit museum, for a vera noyaktig. Rom etter rom med tunge, morke mahognikabinett, med stovete glas og stovete innhald. Eitt med steinar og mineral, eitt med insekt pa knappenaler, eitt med ulike planter (eller det som er att av dei etter hundretals aar i stovet), eitt med buddhafigurar, eitt med diverse steinbrot som visstnok har vore tempeldelar ei gong i tida, osv osv. Dyr fra fjern og naer (isbjornen var brun, og selen var ei gaave fra Stavanger museum - utan tvil gitt etter at han blei vurdert som for gammal og stovete for norske auger), 
og - i eit lite hjorneskap naer dora - menneske-foster pa glas. Mellom anna. Eg surra rundt i mange timar mellom alt det morke treverket og alt stovet, og kjente koss tida stod stille. Alt er som det alltid har vore, og det kjem det til a halda fram med.
I India, kor alt alltid flyt, og brakar, og masar, og endrar seg, er sanne augneblink som gaver fra gudane a rekna.
thank you india
thank you india
thank you providence
thank you disillusionment
thank you nothingness
thank you clarity
thank you thank you silence
2 kommentarer:
Jeg totalt elsker jo naturhistoriske museer - var på det i Dublin flere ganger - det er også en viktoriansk, gammel bygning med masse utstoppa dyr i glass-bokser med mahogni-innfatning... (eller noe) OG også der har det kommet norske bidrag. I tillegg til en haug afrikanske dyr som ulike storviltjegere har fått transportert til Irland fra svarteste Afrika. For mange mange år siden. Åssen får en en utstoppa elefant gjennom tolla? Sier at det er en gave?
Naturhistorisk i Bergen var jeg også på en del ganger - det er noe fascinerende ved å vandre rundt og se på fisker som ble dratt opp fra et fjellvann i 1877 og liknende. Litt skeptisk til menneskefostrene, men bevares. Apropos det (ad omveier): leser at South Dakota nå har forbydd abort. I 2006. Livet starter ved unnfangelsen, sier de. Vedder på at Børre Knutsen allerede har søkt om green card.
Godt å endelig se Alanis sitert, forresten - har venta på det! :) Og apropos varmen - her er det minus fem og det har begynt å snø igjen. Just when I thought it was all over....
Hoyrer rykte om denne snoen, ja - fra visse lyslugga kjelder som bare syns det er stas ;o)
Eg hadde gloymt kor godt eg likar sanne museum, eg! Trudde liksom eg lika dei nye, moderne, prov-ting-og-trykk-pa-knappar-variantane i Vesten. Men det er jo mahogni som gjeld! Gler meg til a visa deg bilda. Ikkje bare av foster, altsa!
Legg inn en kommentar