Overtid, del II

Det er tre bilar igjen hos Bokklubben. Tunge skyer er i ferd med å mørklegga heile dalen, ny eller ikkje. Eg svir i augene. Fingrane dreg seg uvillig over tastaturet, og tankane blir meir stadig meir grautete. Det er nok snart på tide å koma seg heim. Snart.