tirsdag, oktober 30, 2007

Where's Tino?

Eg veit at eg pusha ein artikkel frå New York Times i går også, men klarer ikkje dy meg i dag heller. Eg meiner, les:

To claim that “My So-Called Life” is great, watershed television is to say something so firmly ingrained in the conventional wisdom that it hardly bears repeating. The series brought us the experience of adolescence outside the bounds of artifice, peril and pathology that had provided the context for nearly every other depiction of teenagers on television. Here what it meant to be 15 was not to discover that you suddenly had to raise your 6-year-old sister or that you might be pregnant with twins but merely that you suffered everyday indignities: overhearing people talk behind your back, the plop of a grim-looking lump of mashed potatoes on a pallid cafeteria tray.

“My So-Called Life” took us deeply inside the head of a decidedly middle-class girl whose grievances with the world were confined to an aching crush, the wish that her mother wouldn’t insist on well-balanced meals and her belief that social studies ought to be less boring. [...]

The great postwar novels of adolescence deal with innocence lost; “My So-Called Life” deals with innocence sustained, but it offers a no-less-illuminating view of what it is to be young because of it.


Ja!

Sidan eg har verdas beste venner, fekk eg DVD'ane til jul allereie i fjor, og sett fleire av episodane fleire gonger. Dessutan lånt ut til venner, og slik delt godbitane (ah, Jordan Catalano, aaah!) med fleire. Men dei som ikkje er så heldige, kan no kjøpa sine eigne, i ein kjekk liten boks. HosPlatekompaniet, f.eks.

Hurra!

Det einaste som er dumt, er at det bare blei laga 19 episodar...

7 kommentarer:

Ingvild sa...

Ah, nå fikk jeg en enorm trang til å se Angela! Dog ikke i besittelse av kronasjer til å kjøpe just nu - så må blafre med øynene og spørre så pent jeg kan: kan eg lååååne? Så skal jeg heller klare å huske på den andre seriesesongen jeg har sittet på så alt for lenge...

Er Jordan Catalano egentlig veldig kjekk, forresten? Jeg kjenner at jeg er litt i tvil, men på 1995-måten er han jo søt i rutete skjorte :-)

-lin sa...

Du får ikkje låna, for du leverer aldri tilbake!

;o)

JC er ikkje min type, og var det ikkje for ti-femten år sidan heller. Men som ikon er han uslåeleg.

Ane sa...

Jeg skaffet meg dvd-boksen via cdon.com ca to uker før den var å få på Platekompaniet. Før det hadde jeg surfet nettet lenge på jakt etter denne nittitallsskatten! Jordan Catalano ER forferdelig kjekk, men det jeg ser nå, som ble blendet av hans vakre åsyn den gangen i ca 1995, er at han jo også er en selvopptatt slask. Angela er vel det man i dag ville kalle veldig emo, men det spiller ingen rolle for jeg var plutselig 17 år igjen.

Anonym sa...

Jeg kjøpte dvd'ene fra USA leeeenge før de kom på dvd fra Platekompaniet... men så endte jeg jammen opp med å kjøpe den fra Platekompaniet også. I tillegg har jeg bøkene. Ja, de er kommet i bokform. Jeg har til og med den ene boka oversatt til fransk. Vinner jeg? ;)

Og selv om Jordan Catalano er en selvopptatt slask (men med et hjerte av gull!), så ville jeg skulka hvilke som helst timer for å kline med ham.

Btw: tittelen på dette blogginnlegget? Konge!

-lin sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
-lin sa...

Du vinn, th-. Men bonuspoeng også til handveska for å ha slått Platekompaniet med to veker!

Då eg gjekk på vidaregåande ville eg nok aldri skulka noko som helst, i alle fall ikkje for å "bare klina litt" med nokon. Og eg ville ga-ran-tert ville syns at Jordan var ein dust som ikkje gjorde lekser og bare skjerpa seg already! Eg meiner, er ein snusfornuftig, ja så ER ein snusfornuftig.

Men serien er og blir ein vinnar likevel.

Anonym sa...

Åh, jeg ville nok skulka, men hatt elendig samvittighet lenge etterpå og vært veldig nervøs for å ha gått glipp av noe som kunne dukke opp på en prøve. Og så ville jeg gjort leksene hans og håpet at han plutselig, som ved magi, skulle våkne fra "dvalen" og vise seg å være en sjelevenn med uante dybder. For så å bli skuffet og i desperasjon kaste meg over skolearbeidet, for å berge stumpene...

Jeg må forresten innrømme at jeg har cd'en til bandet til Jared, 30 seconds to Mars, der også broren hans (som hadde en birolle i Angela!) er med. I videoene har han svart hår, svart negellakk, svart kajal og svarte klær. Litt uvant, men bevares, jeg har jo alltid hatt en svakhet for gutter med kajal. For entusiastene, se den Shining-inspirerte videoen her: http://www.youtube.com/watch?v=qF1wZQzpeKA