Etter mørket

Eg jobbar kveld igjen. Eller natt, er det vel når klokka har passert halv to. Og eigentleg har eg ikkje det heilt store på hjartet. Er ikkje heilt på topp for tida, surrete og ukonsentrert og utålmodig. Annig, som det heiter på jærsk, kriblete og forvirra, ute av stand til å fiksa situasjonen. Ordna opp.

Og eg veit at det er litt kvasi, men akkurat no er det eit sitat av denne typen som best fangar koss det er:

"We're lonesome and small and we know not what we do, only that we're obliged på God or nature to bathe, dress, eat and keep doing it"

Sitatet er henta frå Walter Kim si melding av Haruki Murakamis After Dark i New York Times. Det er ei bok som også handlar om natt og nattestemning, som er blåstemt og halvmelankolsk utan eigentleg å vera det heller, og som på nokre vis oppsummerer kor eg er akkurat no. Ikkje at eg har tenkt å ta turen innom nærmaste love motel - meir dette at det følest som eg kunne. Eller burde, til og med...

Utan at akkurat det gir stor meining, eg ser det.