AWOL

Oj.

Eg skulle visst på tur!

Dreg om tre-fire timar, blir vekke til søndag.

So long!

a poor wayfaring stranger

Eg pleier fokusera på bøkene. Ramsa dei opp i margen (sjølv om eg ser det er lenge sidan no. Det får uansett venta. Harkje tid), og skriva ned utdrag eg likar av og til. Tenka i ord, som den ordgytaren eg jo er.

Men no skal det handla om musikk. Eller, "handla om" og "handla om". Eg skal vitna litt, tenkte eg.

Om Kristin Asbjørnsens fantastiske - fantastiske! - "Wayfaring Stranger - a Spiritual Songbook".

Du må høyra på! Eg meiner det! MÅ! Okei? Eg har ikkje så mange gode ord til å forklara kvifor, men likevel. Nettopp derfor! Det er så fint, og nært, og sårt, og sterkt, og djupt. Og akkurat det med djupne er jo nesten pinleg å prata for høgt om, så klart. Nærhet og sårhet og styrke og alt det der også. Og det er jo noko av det fantastiske. Dette at det finst ein måte likevel, utan at det blir for mykje. For nært og tett - før det blir klamt. Eg er jo ikkje spesielt oppteken av verken jazz eller spirituals eller nokon av boksane plata kan plasserast i, men likevel (igjen): Eg har falle.

i'm on my way
to caanan land
glory hallelujah
i'm on my way
i'm falling and i'm rising
i'm on my way

Stillingskamp

Eg kan bare seia deg ein ting, din dumme haust:

Eg NEKTAR å gå med genser over t-skjorta bare fordi du er her!

Såh! Hah!

even when I numb myself

Uff. Kva er det å seia?

At det er haust ute? Bekmørkt og surkaldt? ... At det har vore ein sånn dag på jobb - og at jobbedagen framleis varer? ... At eg framleis svever i uvissa om ein jobb eg har søkt på, og at det ikkje er noko godt teikn? ... At eg lengtar langt vekk, og allereie no, i september!, kjenner at eg ikkje har hatt sommarferie? ... At eg seier og gjer idiotiske ting, er hårsår og kjip og sur og lei, og skyv dei som er dumsnille nok til å bry seg endå lenger vekk?

that I would be good even if I did nothing
that I would be good even if I got the thumbs down
that I would be good if I got and stayed sick
that I would be good even if I gained ten pounds

that I would be fine even if I went bankrupt
that I would be good if I lost my hair and my youth
that I would be great if I was no longer queen
that I would be grand if I was not all knowing

that I would be loved even when I numb myself
that I would be good even when I am overwhelmed
that I would be loved even when I was fuming
that I would be good even if I was clingy

that I would be good even if I lost sanity
that I would be good
whether with or without you


At eg er så uendeleg utilstrekkeleg.
Og at det er det aller verste.

Aldri stopp!

Det hender eg er ute blant folk.

Ikkje så veldig ofte, så klart, i og med at eg stort sett held meg på kontoret, eller i alle fall heime med Dumbo på fanget og jobben i hovudet. Men altså av og til.

Og ein av dei tinga eg har lagt merke til der ute blant folk, er følgande: Det ikkje er alle som kan eta nonstop!

Sjokkerande, eg veit. Mange ser ikkje eigong ut til å vera klar over kva brotsverk dei gjer seg skuldige i, eller kor djupt dei syndar. Dei handlar rett og slett som om dei ikkje veit forskjell på rett og gale - endå så enkelt det er å gjera det rett!

Dermed ser eg at det må litt folkeopplysning til. Og sidan Staten vik unna ansvaret, får eg ta det sjølv. Her:

Dei ti nonstopboda:

Leksjon 1: Det finst bare èin rett måte å eta nonstop på. Før du er klar til å akseptera dette faktumet, vil du aldri koma deg vidare i livet, og bli ein velfungerande deltakar i samfunnslivet. Det er mogleg at folk prøver å innbilla deg andre ting, men dei tek feil. Du høyrte meg: Feil!

Ok? Nonstopeting er ikkje arenaen for individualisme og "kreative" val. Det er ein alvorleg syssel. Nonstopen skal behandlast med den respekten han fortener.

Fleire års forsking har synt meg at leksjon ein er den flest slit med. Men gi ikkje opp! Spesielt i starten av opptreninga er det uhyre viktig å halda fast på denne eine, grunnleggande regelen. Bare nokre ytterst få, topptrena nonstopetarar er i stand til å ta kreative val når det gjeld nonstopinntak. Men også då skjer det på uhyre nøye gjennomtenkte, på førehand kvalitetskontrollerte måtar - etter mønster som nybyrjaren vil bruka kilo på kilo på å skjøna.

Leksjon 2: Du skal ikkje ha andre nonstopar enn den originale. Pastellmelkesjokoladesmak? Æsj! Pføy! Fysjom! Nonstop er seriøst snop, for seriøse affecionados. Du køddar ikkje med originalen, bare for å laga noko dårlegare. Gjer du vel? Hm? Gjer du vel? Eg trudde ikkje det, nei.

Leksjon 3: Opna posen forsiktig. Det einaste som skjer om du riv han opp for fort, er at du lagar eit altfor stort hol, og nonstopen renn ut. Denne vanlege nybyrjarfeilen aukar sjansen for feilsteg sidan, og bør unngåast. Det er heilt greit å bruka ei skål til å ha nonstopen i. Eg har møtt puristar som meiner at snopeskåler er for gamle tanter. Dei tek feil.

Leksjon 4: Nonstop skal etast ein farge om gongen. Punktum. Kvifor? Fordi det er best sånn, vel. Ropeteikn.

Leksjon 5: Ein skal alltid - eg gjentek: alltid! - byrja med dei brune nonstopane. Dei BRUNE, ja. Det er fleire grunnar til dette. For det første er det alltid flest brune nonstop i posen. Det er med andre ord naturleg å byrja med det mest ordinære, og spara dei meir eksklusive bitane til slutt. Dessutan er dei brune nonstopane kjipast å sjå på. Så vekk med dei!

Leksjon 6: Neste farge ut er GRØN. Enkelt og greit. Et grøn-sakene dine. Grønt er bra for deg.

Leksjon 7: Det du sit att med no, liknar litt på noko tysk. Men ikkje heilt, gjer det vel? For det er ein farge som framleis ikkje passar inn, er det ikkje? Å joda, du ser det nok sjølv: ORANSJE! Oransje skal vekk. Nam nam!

Leksjon 8: Ah! For ein herleg tricolore! Oder: Ach! Solch ein schönes Tricolor! Bruk gjerne litt til på å beundra fargane før du går vidare herfrå. Men ikkje for lenge. Det heiter ikkje nonstop for ingenting! Når du er klar, er det eigentleg bare eitt logisk val. GULT. Knas, knas, gult!

Leksjon 9: To fargar att, og færre moglege feilval. Ta likevel litt tid til å kontemplera nonstopens vakre tosomhet før du går vidare. Svart og raudt, raudt og svart - aaah, vakkert! Men all good things must, som kjent, come to an end, og denne gongen var det raudt som skulle ut. RAUDE nonstop, farvel!

Leksjon 10: Viss du no har klart å gjera alt rett - og det har du vel? - sit du att med bare svarte nonstop no. Deprimerande? Neidå! Slett ikkje! Svart er som kjent det nye brunt, og det må feirast. Med SVARTE nonstop. Mmmmm! Svart!

Og voila!

Du har nett kome deg heilskinna gjennom ein pose nonstop - utan stopp. Gratulera! Dette fortener ei feiring.

Med nonstop, kva anna?

No som du allereie er som ein øva nonstoppar å rekna, kan du hoppa over leksjon 1 til 4 og gå rett på sak. Klar? Ferdig! Gap! Brune nonstop, mmmm..!

Aha! Derfor!

No forstod eg plutseleg eitt og anna mykje betre.

Thihi!

Kom, kom, kommunisme

Dagens gladmelding:

Your order #452642 has been shipped!

Order Summary:
1 M/One-Size Red The Communist Party Girly Tee

Communist Partaaay, yeah!

Sein sjølvinnsikt

Okei då. Det er mogleg at eg kanskje ville hatt fleire og meir interessante ting å seia om eg ikkje dreiv og jobba til over to kvar natt...

Eg skal innrømma såpass.