OK. Eg skal vera ærleg og visa kor patetisk eg er: Eg er ein skikkeleg hund etter ros. Av kven som helst, i grunnen, men helst sjefen. Ho var nett på kontoret med ei sak om ein skipskatt(!) som ho meinte var veldig bra skrive. Hurra! På veg opp etter lunsj sa den andre red-sjefen at "du skriver jo så godt", og lurte på om eg ikkje kom til å få kontrakt også etter vikariatet går ut i november. Det får eg neppe, men stas lell.
Hurra!
"In writing about one moment in history,
I seem to have stumbled into another"
- sa den amerikanske forfattaren Julie Otsuka om den nye boka si i intervju med NYTimes i dag.
Godt sagt!
Greit. Eg innrømmer at eg visst har litt av den der naturdyrkinga innabords eg også. Var fint på hytta. Mest pga sola, som var på plass då me kom opp fredagskvelden, haldt seg gjennom store delar av lørdagen, og stakk innom søndagskvelden då me var på tur heimover igjen. Eg likar sol! (Det er forresten ein boktittel på bokmål - trur boka står i hylla heime, innkjøpt på loppis, og bare ventar på å bli lesen, stakkar lita).
Eg fekk dessutan møta L sin far for første gong, interessant å sjå at han er son til far sin han også, sjølv om han prøver å nekta for det. Trur kanskje ikkje eg gjorde det beste inntrykket på Senior, men det plagar meg ikkje så mykje. I går sendte han tekstmelding til L og sa at det hadde vore kjekt å treffa meg. "Flott jente!" Thihi!
Med Eco går det like trått som før. Over halvvegs, i det minste. Fattar ikkje at det er så mange som interesserer seg for desse templarfolka! Gjesp gjesp, seier bare eg.
I følge Johan Galtung er draget mot Naturen den einaste religionen vi norskingar bryr oss om. Mogleg det, mogleg det. Til og med mogleg det er derfor eg let meg overtala til å bli med L på hytta i helga, sjølv om eg vel lurar på om 8 grader og regn er det eg treng mest av akkurat no... Så lenge han allereie har lånt ut leiligheten vår til søstera, mora og venninna si frå i dag til søndag, har eg vel uansett ikkje dei heilt store vala.
Dermed: Villdyret har vakna! Natur, her kjem eg!!! (rart kor annleis akkurat den frasen der blir på norsk framfor engelsk...)
For øvrig er eg no om lag halvvegs gjennom Foucault's Pendulum av Umberto Eco. Gjesp. Tunge greier. Men eg gir meg ikkje! Eg SKAL lesa ut ei heil ecobok! For tenk.
| Your IQ Is 120 |
 Your Logical Intelligence is Exceptional Your Verbal Intelligence is Exceptional Your Mathematical Intelligence is Exceptional Your General Knowledge is Exceptional |
Hadde tenkt eg skulle skriva meir seinare. Pauseinnslaget så lenge er dette bildet frå grøne Lofoten - alias Irland om du vil.
Dette er det vanlege problemet mitt med alt som smakar av dagbok. Eg er for lat til å skriva spesielt ofte. Sidan sist har eg dessutan vore i nordens Tromsø* og fine Lofoten på ferie, og kosa meg maksimalt. 
Las ut kjærleiksboka medan eg var der. Veldig fin og temmeleg grusom. Det er så lett å lesa slike bøker, om folk som er Annleis, og tenka at folka dei møter og som er stygge mot dei oppfører seg mykje verre enn EG ville gjort. Men skal eg vera heilt ærleg med meg sjølv (og det skal ein jo), så veit eg ikkje heilt om eg treng vera så veldig bråkjekk på egne vegne. Hovudpersonen i boka, ein viss Herr Barfuss/Mr Barefoot, kunne nemleg lesa folk sine tankar, ikkje bare det dei sa, og då ville han jo avslørt meg om eg eigentleg syns at den lille dvergen med stubbar til armar, svært væskefylt hovud, opning til munn og hud dekka av pels og igleliknande utvekstar, eigentleg var litt fråstøytande... Heldigvis gjekk det godt med mannen til slutt, takka vera den Store Kjærleiken.
For øvrig fekk eg med meg ein blindpassasjer då eg sykla til jobb i dag. På bagasjeberaren heime sat ei stor, grøn grashoppe. Då eg kom fram til UB, sat ho der jammen framleis. Får bare håpa at ikkje familien blir uroleg om Pappa Grashoppe aldri kom heim til middag i kveld...
(* Eg meiner - heilt seriøst - det er vel ingen som syns at Tromsø minnar bare litt om Paris, eigong?)
You Are 26 Years Old |
26 Under 12: You are a kid at heart. You still have an optimistic life view - and you look at the world with awe. 13-19: You are a teenager at heart. You question authority and are still trying to find your place in this world. 20-29: You are a twentysomething at heart. You feel excited about what's to come... love, work, and new experiences. 30-39: You are a thirtysomething at heart. You've had a taste of success and true love, but you want more! 40+: You are a mature adult. You've been through most of the ups and downs of life already. Now you get to sit back and relax. |
